Hilly Sarre - En hyllest til de frivillige !

Betraktninger ang Finnmarksløpet:

Når et spann suser over Finnmarksvidda som deltaker i et stort løp som har gitt kjøreren anledning til å sluke mil etter mil og få prøve ut sin egen og sine hunders utholdenhet og styrke, ligger det måneder og år av forberedelser bak.

Det hører vel til det helt sjeldne at hundekjøreren alene har gjort all den jobbingen som ligger bak i å realisere sitt mål til enten å vinne et løp, komme seg så høyt på listen ettersom hva man tror ens hunder har kapasitetet til eller ganske enkelt bare gjennomføre ett av Finnmarksløpets klasser. Kan hende er det også noen som betaler startkontingenten bare for å få prøvd ut hvor langt hundene kan komme, som en lang treningstur. I samarbeid med veterinærer på de ulike sjekkpunkt vil dyrevelferd være godt bevart. Det antar jeg at kjørere, handlere og andre samarbeidspartnere i en hundekennel kan ha tillitt til.

I tilfellet der en av Finnmarksløpets funksjonærer har sterkt oppfordret Jan Øystein Dervo til å bryte løpet bla pga dyras velferd, lurer jeg på hvilken tillit selve ledelsen i FL har til den jobben som veterinærene gjør. Når FL;s ledelse i tillegg går ut med beklagelse og forklarer det med en misforståelse mellom funksjonær og veterinærer, spør jeg meg også om hvordan kvalitetssikringen i forholdet til samarbeidet med veterinærene er. Dette kan ikke Finnmarksløpets ledelse skylde på noen andre enn seg selv og må granske hvordan en slik svikt evt kan ha skjedd.

En annen forklaring til denne hendelsen må jo ellers være at Finnmarksløpets ledelse egentlig vil ha bort “sinkene” som ligger bakerst i løpet og at man ønsker en utvikling  mer i retning mot et eliteløp. Hvorfor kan jo også være interessant å spørre seg. Hvem tjener på en slik intensjon? Da må Finnmarksløpets kunne ta opp dette som en redelig sak og dermed gi muligheter til flere å komme med innspill på hvordan Finnmarksløpet bør utvikle seg.

Jeg har i over 30 år vært gift med en hundekjører, kjører selv hunder som en del av mitt friluftsliv, og vi har også en datter og sønn som har vært aktive som konkurransekjørere, selv om de akkurat nå har tatt pause pga studie. Hele familien med i dag 4 voksne barn har mer eller mindre tatt del i dette. Det opptar ganske enkelt en stor del av vår hverdag. I tillegg har andre familiemedlemmer og venner og bekjente vært mer eller mindre og på ulike vis engasjerte i Finnmarksløpet som årets “happening”. Noen av disse stiller opp som dugnadsfolk i løpet av  Finnmarksløpet.

Det ligger utallige timer av arbeid bak; treningsturer, daglig hundestell og foring, hundeavl, vedlikehold av utstyr osv. Før et Finnmarksløp er alle i husstanden pluss noen frivillige hjelpere med på de nødvendige forberedelser; pakking av hundesokker (840 sokker til årets Finnmarksløp 1000) i rett størrelse til riktig hund, reparering av seler og hundedekken, pakking av forsekker og sekker med utstyr for hvert sjekkpunkt osv. For ikke å snakke om alt papirarbeide som ligger foran hvert løp og nødvendig veterinærbesøk. Til slutt er det noen som tar ut sin ferietid for å stille opp som handlere. Fra kjørere med ingen eller lite sponsing i ryggen, blir det frivillig arbeid uten lønn og nettopp disse kan kanskje ikke ha de største forventninger om å oppleve at deres hundespann er blant de som kommer øverst på resultatslista. Alle stiller opp fordi de føler at de er en del av noe stort og spennende og noe som kan gi dem gode opplevelser uansett resultat.

Å drive med denne sporten koster mye penger, hver dag og året rundt. En startkontingent på kr. 2650 for juniorløpet, kr. 5000,- for de to klasser i 50-mila og kr. 10000,- for 100-mila er det siste som må skrapes fram for å få realisert sin drøm om å klare å komme til mål i Finnmarksløpet. Da smaker det veldig dårlig at en deltaker i løpet føler seg presset til å avbryte sitt prosjekt! Enda verre smaker det i det man forstår at det ikke var den første deltaker som har opplevd lignende. I hvilken annen idrettsarrangement kan man oppleve det samme?

Finnmarksløpets ledelse bør ikke glemme alle de som stiller opp med dugnad enten for den enkelte kjører eller for Finnmarksløpets arrangement eller de ulike sjekkpunkters arrangement! De er selve “sjela” til løpet, det nødvendige tannhjulet og det som skaper “sjela” er nettopp bredden av deltakere fra den første som går over målstreken til de siste som kommer inn til mål og enda til de som bryter. En del av sjarmen med Finnmarksløpet har vært at bare det å komme til start har vært en seier for mange. Jeg vil påstå at det er nettopp denne sjarmen med bredden av deltakelse som gjør at NRK;s sendinger fra Finnmarksløpet er så populær. I år har jeg hørt flere si at de savnet innslag fra de som ligger lengre bak i løpet og miljøet og arbeidet som foregår ved de ulike sjekkpunkt. Hvis det bare blir elitekjørere som får fokus, vil det etter hvert bli mindre av det lokale engasjementet.

I årets Finnmarksløp var det tilsammen 132 deltakere som startet i de ulike klasser. De som kom inn som nr. 15 eller senere eller som av ulike grunner måtte bryte løpet, representerer størsteparten. Tallet som utgjør de positive dugnadsfolk på ulike nivå kan man jo bare tenke seg. Det er nå en gang slik at de fleste som stiller opp gjerne har et forhold til hundekjøring eller kjenner folk i miljøet og disse er med på å skape bredden i engasjementet. Et ekte og unikt engasjement er viktig for å stå på år etter år. Om flere av disse føler å miste de positive opplevelser, ja, da har Finnmarksløpets ledelse fått et stort problem; et delvist tannløst tannhjul.

Engasjement kan ta seg mange former. Torolla var ikke å finne hverken i løypa eller på noe sjekkpunkt. Istedet ble hans musikalske fortelling om en kjører sine opplevelser fra start til mål til et verdsatt bidrag for løpet .

Torolla " Dogstep number five" - en sang laget i Bergeby år 2012

https://soundcloud.com/torolla/torolla-dogstep-number-five

"Dogstep number five", fremført av Torolla (Håkon Siri) og Roger Persson under Finnmarksløpets avsluttningsbankett år 2013.

https://www.youtube.com/watch?v=CGvdA7E7NQM